
Amerikabreva
Foto: David Zadig
Ein koffert. Nokre gamle brev. Ei røyst som byrjar fortelje.
AMERIKABREVA startar som eit foredrag om unge kvinner som reiste frå Noreg til Amerika. Men når ein Amerikakoffert plutseleg dukkar opp, vert forteljinga meir personleg. Ein koffert. Nokre gamle brev. Ei røyst som byrjar å fortelje. Oda sine eigne slektsminne viklar seg saman med historia om dei mange kvinnene som kryssa havet – og som med mot, lengt og draumar skreiv seg inn i norsk utvandringshistorie. Med dette utgongspunktet speglar framsyninga òg vår eiga tid, der menneske framleis må bryte opp og søkje nye heimar.
Ei framsyning
Av Lene Therese Teigen
Med Oda Alisøy og Kjetil Alisøy Søvig
AMERIKABREVA er ei framsyning av Lene Therese Teigen, produsert av ALDELES ALISØY i samarbeid med TEATER VESTLAND, på bestilling frå Vestland Fylkeskommune i forbindelse med Utvandrarjubileet 2025.
Framsyninga har premiere i NYNORSKHUSET 27.september 2025 og skal vidare ut på turnè i DKS og DKSS i Vestland Fylke.
KUNSTNARLEG LAG
Scenetekst, regi og visuell design: Lene Therese Teigen Medskapande skodespelar og produsent: Oda Alisøy Komponist/lyddesignar, arrangør, musikar og utøvar: Kjetil Alisøy Søvig Produksjon: Aldeles Alisøy Foto: David Zadig Rekvisittør: Ada Hesjevoll På telefon frå Chicago: Rene Fulton
AMERIKABREVA er støtta av Vestland Fylkeskommune, Fond for Utøvende Kunstnere, PreForm, Stiftelsen Fritt Ord og Fond for Frilansere.
AMERIKABREVA er basert på verkelege menneske og deira livshistorier. Samstundes er mykje dikta til, for å gje eit heilskapleg bilete av korleis det var å vere norsk utvandrar på den tida. Framsyninga er såleis både dikt og sanning. Vi fortel om dei verkelege slektningane til Oda og Kjetil, syskenparet som står på scena.
Forteljingane om systrene til tippoldemora Nikoline byggjer på grundige undersøkingar av slekta, men òg på generell kunnskap om tida og utvandringa til Amerika.
KJELDER
Austevik, Henriette: Unge ugifte kvinners utvandring til Amerika, Høgskolen i Bergen, MA
2011. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/4955
Austrem, Liv Marie: Rikkes reise, Roman, Bygdefortellinger, Oslo: Samlaget , 1997
Bergfjord, Kjell og Sæbø, Arne Luge (red.) Amerikafeber: om likskapar og ulikskapar i
utvandringsmønsteret i Sogn og Fjordane : rapport frå Utvandrarseminaret i Vik, 23. og 24.juni 1989, Utvandrarseminaret 1989, Elektronisk reproduksjon. Tilgjengelig på nb.no: https://www.nb.no/items/fae8f7b5e503e6eb434a1a050db5d23f?page=1
Bergland, Betty A. & Lahlum Lori Ann: Norwegian American Women – Migration,
Communities & Identities, Minnesota Historical Society Press, U.S. 2011
Blegen, Theodore C.: Amerikabrev, Aschehoug Forlag, Oslo 1958
Braut, Else og Holden, Randi Hoff (red.): Brev hjemmefra: brev fra Norge til utvandrere,
1840-1960, Norsk lokalhistorisk institutt, 1997.
Coleman, Nancy: Ringsaksokninger i kampen for kvinnestemmerett i USA, kapittel i
Årbok for Ringsaker, Veldre og Brøttum historielag 2022: 48-60.
Coleman, Nancy L., Syversen, Eva-Marie og Vasaasen, Anne Kari: Exploring the
Scandinavian Woman with Ida and Mina i tidsskriftet Vesterheim, Vol.21-01
2023. Decorah, Iowa.
Hauger, Torill Thorstad og Lovoll, Odd S.: Den store Chicagoreisen
Hustvedt, Siri: The Sorrows of an American, Henry Holth and Company, US 2008
Lovoll, Odd S.: A Century of Urban Life: The Norwegians in Chicago Before 1930,
Norwegian-American Historical Association, 1988
Lovoll, Odd S.: Norske aviser i Amerika, Scandinavian Academic Press, Spartacus 2012
Magnus, Jon: Brevet fra Minnesota: i skyggen av den amerikanske drømmen, Maana
forlag 2021
Michelet, Maren (red.): Glimt fra Agnes Wergelands liv. Minneapolis, Minnesota.
Folkebladet Publishing Company, 1916. (nb.no)
Rølvaag, Ole E.: I de dage Aschehoug, Oslo, 1924, (Nasjonalbiblioteket, nb.no)
Semmingsen, Ingrid (1985): ”Women in Norwegian Emigration”, J.R. Christianson (red.),
Scandinavians in America. Literary Life Decorah, Iowa.
Simonsen, Oda Andrea: Alle har en tante i Amerika, MA NTNU, 2021
Skevik, Anne: Ugifte kvinners migrasjon fra Norge til USA i perioden 1874 – 1898, MA
2022, Høgskulen i Volda.
Soknes, Torun Segtnan: Erobringen av en mannsbastion, norskamerikanske kvinnelige
leger i Chicago 1870-1920. Hovedoppgave historie UiTromsø 2000.
Stenseth, Bodil: Fru Muus' klage - ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika,
Press Forlag 2019.
Stewart, Linda: Amerikabrev, Trondheim, Museumsforlaget, 2017
Østrem, Nils Olav: Norsk utvandringshistorie. Oslo Samlaget 2006
Østrem Nils Olav: Den store utferda, Spartacus Forlag, 2015
Østrem, Nils Olav – artikkel: Haugesund eller Amerika (mer info)
Øverland, Orm (red.): Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev 1905-1914. I-VII.
Solum 2011.
----
Vågespel, podcast om norskamerikanske kvinner i 10 episoder, vår/sommer 2025 av
Reidun Horvei, Inger-Kristine Riber og Kathrine Jane Hanson.
https://www.vaagespel.no/no
Podcast om Belle Gunnes av Torger Størseth, på Nea Radio.
https://play.nearadio.no/video/8499/episode-1-belle-gunnes-massemorderen-fra-selbu
Nuovomundo, spillefilm (it) av Emanuele Crialese, 2006 (eng.: The Golden Door)
«Kvinden og hjemmet», tidsskrift red. Ida Hansen – utdrag fra februarutgaven, 1903
Samtale 31.7.2025 med cand.philol. Mona Holm, PhD-stipendiat IAKH, UiO og
konservator NMF med PhD-prosjektet Drømmer om Nylænde: Transatlantiske kvinnepolitiske forbindelser 1880-1925. Hun er også konservator ved Kvinne-museet/Norsk utvandrermuseum.
----
http://www.encyclopedia.chicagohistory.org
Digitalarkivet.no https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000697541
Kvinnehistorie.no: https://www.kvinnehistorie.no/tema/t-9298/innvandrede-kvinners-historier
---
Eit eller fleire Amerikabrev frå Sara Sletteland/Anderson til slektningar i Noreg, gamle brev frå Noreg til Sara i Chicago, og intervju med dei amerikanske slektningane.
Foto: David Zadig
Har du ei rik tante i Amerika? …eller onkel?
Digitalarkivet er ei gratis, landsomfattande netteneste levert av Arkivverket, som gir tilgong til digitaliserte og søkbare historiske arkivmaterial, som kyrkjebøker, folketeljingar og skifteprotokollar, for slektsgranskning og historisk forskning. Tenesta innheld både skanna originalar og transkriberte, søkbare data, og det nasjonale arbeidet med å samle og bevare desse arkiva på ei felles plattform er stadig i utvikling.
ANDRE RELEVANTE NETTSTADER:
www.findagrave.com
www.myheritage.com
www.ancestry.com
www.geni.com
Ca. 900 000 nordmenn reiste over til Amerika. Utvandringa til USA frå Noreg starta i bygdene, spesielt i indre fjordbygder på vestlandet og øvre fjellbygder på austlandet. Deretter spreidde utvandringa seg til store delar av Noreg.
Idag bur det over fem millionar norskætta borgarar i USA, ca 1,6% av befolkninga.
Difor er det ikkje utenkeleg at du og har slekt i Amerika. Nedanfor følgjer ei liste over nettstader der du kan finne informasjon om nettopp dine slektningar!
Dei kjem tilbake til oss med «Amerikabreva»
Hugsar du «Mødrevariasjonar» frå 2023? Ulike mødreerfaringar vevde seg inn i kvarandre og skapte eit nyansert bilde av kva ei mor kan vere. På scena spegla fire kollar det karakteristiske bakkelandskapet på Vestlandet, og vi kunne sjå mødrene bakse seg opp og ned med barnevogner. Vakkert var det, og heldige er dei som fekk det med seg.
Stykket var skrive og regissert av Lene Therese Teigen, og Oda Alisøy spelte ein av mødrene. Det var første gongen dei treftest. Skravla gjekk frå første stund, både på jobb og utanom. Sidan har det blitt fleire samarbeid.
— Eg har valt deg igjen og igjen, seier Lene til Oda.
— Du har mange kvalitetar, mellom anna slår du sterkt igjennom på scena, og du er ein god songar. Du torer å vere i eit utforskande landskap og har regiblikk. Dessutan er du intelligent og god til å lage mat!
No er dei to aktuelle med «Amerikabreva», ei framsyning om utvandringa til Amerika, knytt opp mot 200-årsjubileet.
Éin ting er annleis denne gongen. Tidlegare har det vore Lene som har valt Oda, no er det omvendt. Gjennom det nyetablerte produksjonsselskapet Aldeles Alisøy er Oda produsent og medskapande skodespelar. Lene Therese Teigen har scenetekst, regi og visuell design, og for andre gong i ein svært rikhaldig bibliografi med både dramatikk og skjønnlitteratur skriv ho på nynorsk.
— Eg har valt deg fordi eg kan vere sikker på at det blir kvalitet, seier Oda til Lene.
— Eg finn nye ting i tekstane dine kveld etter kveld. Samtidig veit eg at stemma mi blir høyrt. Eg føler meg trygg saman med deg og kan vere heile meg, både profesjonelt og privat. Dessutan er tematikken i stykket spennande for oss begge. Einaste aberet er at du ikkje er så glad i monologar, ler Oda på karakteristisk, smittande vis.
— Så då heiv eg innpå broren min også. Komponist – no også med replikkar!
— Det er sant at eg har sagt at monologar _kan_ vere fattig teater, svarer Lene og held fram:
— Det hjelp mykje på å ha med Kjetil Alisøy Søvig på scena. Han er ein vedunderleg flink komponist. Og så er det jo familiehistoria til både han og Oda vi fortel.
Lene hadde to føresetnader for å takke «ja».
— At eg kunne konsentrere teksten om kvinnene som utvandra. Og at det helst skulle vere ei personleg historie i botnen, seier Lene som har lang erfaring med å bygge det ho skriv på historiske fakta.
La oss dvele ved nokre av dei: Nesten kvar tredje nordmann utvandra til Amerika. Etter Irland var Norge det landet i Europa som sende flest utvandrarar til Amerika målt etter folketal. Etter 1910 var 51 prosent av utvandrarane kvinner, og mange av dei var unge og einslege.
Dei fleste av oss har utvandrarar i slekta, og Oda og Kjetil har funne etterkommarar i Meta sitt univers.
— Begge søstrene til tippoldemora vår reiste til Amerika. Dei kom frå Dale og levde to ganske ulike liv der borte. Det fekk vi vite mykje meir om, då vi plutseleg blei kontakta av firmenningen til pappa frå Chicago. Han hadde klart å spore oss opp og ville bli betre kjent med familien i Noreg, seier Oda.
«Amerikabreva» startar som eit foredrag om unge kvinner som utvandra. Men når ein amerikakoffert plutseleg dukkar opp, vert forteljinga meir personleg. Oda sine eigne slektsminne viklar seg saman med historia om dei mange kvinnene som kryssa havet – og som med mot, lengt og draumar skreiv seg inn i norsk utvandringshistorie. Med dette utgangspunktet speglar framsyninga òg vår eiga tid, der menneske framleis må bryte opp og søke nye heimar.
Det gode samarbeidet mellom Oda og Lene viser att i alle som stiller seg bak prosjektet. I tillegg til oss her på Teater Vestland: Vestland Fylkeskommune, Stiftelsen Fritt Ord, Fond for Frilansere og Preform i Dale.
Oda og Lene håper at stykket skal få eit langt liv. I første omgang har dei lagt urpremieren til Nynorskhuset i Førde 27. september, og etterpå blir det turné både i Den kulturelle skulesekken og spaserstokken. Opne framsyningar vil bli annonserte undervegs.
Vener frå studietida i USA har allereie begynt å tipse Oda om aktuelle spelestader over dammen.
— Men det får bli eit prosjekt for seinare. No har eg meir enn nok med å lære meg teksten på norsk.
«First we take Norway, and then we take USA again.»